Name: Kazuki Yamada Oslo Philharmonic Choir
Start: 2024-03-21T00:00:00.000Z
End: 2024-03-22T00:00:00.000Z
Location: Konserthus

Organization

Admin

Oslo Philharmonic

Conductor

Kazuki Yamada

Singer

Baritone

Aleksander Nohr

baritone

Orchestra

Others

Oslo Philharmonic Choir

Soprano

Elsa Benoit

soprano

Chorus master

Øystein Fevang

Kazuki Yamada Oslo Philharmonic Choir

Oslo

Norway

Konserthus

Kazuki Yamada Oslo Philharmonic Choir: Pavane pour une infante défunte Ravel (+2 More)

Public

Pavane pour une infante défunte

Gloria

Fauré Requiem

Sharan Allad

Approved

Påskekonsert med Faurés Requiem
Gabriel Fauré, Maurice Ravel og Francis Poulenc representerer en gullalder av fransk kor- og orkestermusikk. I Faurés Requiem og Poulencs Gloria forenes alvor og livsglede i varme og kraftfulle budskap. Kazuki Yamada dirigerer.

Maurice Ravel (1875–1937) skrev Pavane pour une infante défunte, “Pavane for en død prinsesse”, for piano i 1899. Han studerte ved konservatoriet i Paris med Gabriel Fauré som lærer. Pavane var en danseform som hadde sin storhetstid ved det spanske hoffet på 1500-tallet. Fauré skrev en Pavane i 1887 som ble et av hans mest kjente verk. Ravels stykke er ikke sørgemusikk – han så for seg en spansk prinsesse i langsom prosesjonsdans ved renessansens spanske hoff. Stykket ble svært populært, og Ravel orkestrerte det i 1910.

Francis Poulenc (1899–1963) slo gjennom som komponist i 1920-tallets livsglade Paris med den vittige, elegante og erotisk ladede balletten Les biches. I 1936 tok både livet og musikken hans en brå vending da en nær venn døde i en trafikkulykke. Han reiste like etterpå til pilgrimsstedet Rocamadour og skrev siden en rekke verk over religiøse temaer. Poulenc skrev sitt Gloria for sopran, kor og orkester i 1959. Her kommer både hans tro, livsglede og humor til uttrykk. Han sa at en av kimene til verket var da han så en gjeng munker spille fotball.

Gabriel Faurés (1845–1924) Requiem er komponistens mest kjente verk og et av verdens mest fremførte verk for kor og orkester. Mens flere kjente dødsmesser preges av sterke kontraster og intense satser om dommedag, er Faurés musikk preget av ro, lysere stemninger og et positivt bilde av “den evige hvile”. Som organist hadde Fauré spilt i uttallige begravelser, og hadde lyst til å fremstille døden på sin egen måte. På spørsmål om hvorfor han skrev det, svarte han: “for ingenting … for moro skyld, om det er lov å si det!”

norsk

Easter concert with Fauré's Requiem
Gabriel Fauré, Maurice Ravel, and Francis Poulenc represent a golden age of French choral and orchestral music. In Fauré's Requiem and Poulenc's Gloria, seriousness and joy of life are united in warm and powerful messages. Kazuki Yamada conducts.

Maurice Ravel (1875–1937) wrote Pavane pour une infante défunte, "Pavane for a dead princess", for piano in 1899. He studied at the Paris Conservatoire with Gabriel Fauré as his teacher. Pavane was a dance form that had its heyday at the Spanish court in the 16th century. Fauré wrote a Pavane in 1887, becoming one of his most famous works. Ravel's piece is not mourning music - he imagined a Spanish princess in a slow processional dance at the Renaissance Spanish court. The piece became very popular, and Ravel orchestrated it in 1910.

Francis Poulenc (1899–1963) broke through as a composer in 1920s lively Paris with the witty, elegant, and erotically charged ballet Les biches. In 1936, his life and music took an abrupt turn when a close friend died in a traffic accident. Soon afterward, he travelled to the pilgrimage site of Rocamadour and, since then, wrote several works on religious themes. Poulenc wrote his Gloria for soprano, choir, and orchestra in 1959. His faith, the joy of life, and humor are expressed here. He said that one of the seeds of the work was when he saw a group of monks playing football.

Gabriel Fauré's (1845–1924) Requiem is the composer's best-known work and one of the world's most performed works for choir and orchestra. While several prominent death masses are characterized by strong contrasts and intense statements about doomsday, Fauré's music is characterized by calm, brighter moods and a positive image of "eternal rest." As an organist, Fauré had played at countless funerals and wanted to portray death in his own way. When asked why he wrote it, he replied: "For nothing ... for fun, if I may say so!"

English

Πιστώσεις παράστασης (Πρωταγωνιστές & Συντελεστές )

Πλήρωμα

Σύνολο