Name: Ligeti Walton Shostakovich
Start: 2016-04-28T00:00:00.000Z
End: 2016-04-28T00:00:00.000Z
Location: Oslo Concert Hall

Admin

Oslo Philharmonic

Conductor

Joshua Weilerstein

Instrumentalist

Holtsmark Ringstad

Viola

Orchestra

Ligeti Walton Shostakovich

Oslo

Norway

Oslo Concert Hall

Ligeti Walton Shostakovich: Concert Românesc Ligeti (+2 More)

Public

Concert

Oratorio / Orchestral

Concert Românesc

Concerto for Viola

Symphony No. 10 in E minor, Op 93

Larissa Andrea Pereira

Approved

Eivind Holtsmark Ringstad plays Walton
Shostakovich’s tenth symphony contains traces of both Mahler and Sibelius, but mostly of Stalin.

The young Dmitri Shostakovich (1906-1975) was terrified by Stalin’s wrath already in 1936, when the Soviet Union’s leader made a trip to the opera to experience the great musical sensation of the time, Shostakovich’s Lady Macbeth of Mtensk. Stalin was strongly provoked by both the plot and the music, and it is likely that he was behind the powerful critical assault of the composer which soon resounded from the influential paper Pravda.

Shostakovich put away his rather radical fourth symphony, afraid that it would result in his arrest or death. Instead he started on his fifth symphony, which was much more moderate in style and well placed to win back the goodwill of those in power. The plan worked, and the fifth symphony became a success with both the authorities and the public. Many listeners arguably understood its double meaning; the symphony can be described as a lament for the people’s suffering, disguised as a hymn of triumph for the leaders.

After having offered a strong patriotic contribution during the Second World War with his seventh symphony, the world premiere of which was given in a Leningrad under siege in 1941, one might expect Shostakovich’s position in the Soviet Union to have been assured. But he soon gained a new notoriety; the authorities criticised his ninth symphony, written after the defeat of Nazi Germany, for not being more forceful and triumphant. In 1948 the composer experienced new accusations, this time followed up with concrete sanctions.

The sanctions relaxed somewhat in the following year, but it was only in 1953 that Shostakovich was embraced fully - Josef Stalin died that year, and the composer’s tenth symphony was played for the first time. According to the composer’s own letters he wrote the symphony in the summer of 1953, although other sources maintain it must have been written some years earlier. The meaning behind it is also debated; in a book of reflections published after the composer’s death it is claimed that the symphony describes the time of Stalin, but little indicates that it was perceived in this way at the time.

The first movement is the longest, and builds up slowly to a nightmare-like climax halfway through. The short, intensely rhythmical second movement represents, according to the above-mentioned book, a portrait of Stalin himself. In the somewhat lighter third movement we can hear the influence of Mahler, one of Shostakovich’s great idols. Here, two important musical ideas become clear: the DSCH-motif represents the composer himself, and the Elmira-motive a student who fascinated him. The latter may be reminiscent of Sibelius’ famous “swan theme” from the final movement of his fifth symphony.

English

Eivind Holtsmark Ringstad spiller Walton
Sjostakovitsj' tiende symfoni inneholder spor av både Mahler og Sibelius, men aller mest av Stalin.

Eivind Holtsmark Ringstad er et sjeldent talent. Foran 40 000 tilskuere på Rådhusplassen i Wien, og millioner av TV-seere, gikk han som første nordmann helt til topps i Eurovision Young Musician i 2012. Med Oslo-Filharmonien spiller han Waltons lyriske og sjelfulle bratsjkonsert.

Den unge Dmitri Sjostakovitsj (1906−1975) fikk den store skrekken for Stalins vrede allerede i 1936, da Sovjetunionens øverste leder tok en tur i operaen for å oppleve tidens store musikalske snakkis, Sjostakovitsj' Lady Macbeth fra Mtsensk. Stalin ble kraftig provosert av både handling og musikk, og det var trolig han som stod bak den kraftige kritikken mot komponisten som snart runget fra storavisen Pravda.

Sjostakovitsj la bort sin nokså radikale fjerde symfoni med tanke på fremførelse, livredd for at den ville sende ham i arresten eller døden. Han begynte i stedet på sin femte, langt mer moderat i stilen og velegnet til å vinne tilbake makthavernes velvilje. Planen fungerte og femtesymfonien ble en suksess både hos myndighetene og publikum. Mange av tilhørerne oppfattet nok den doble kommunikasjonen; symfonien kan beskrives som en sørgesang over folkets lidelser, forkledd som jubelhymne for lederne.

Etter å ha gitt et sterkt patriotisk bidrag under andre verdenskrig med sin syvende symfoni, urfremført i et beleiret Leningrad i 1941, skulle en forvente at Sjostakovitsj' stilling i Sovjetunionen var sikret. Men snart falt anseelsen kraftig på nytt; blant annet ble det reagert på fra offisielt hold over at den niende symfonien, skrevet etter at Nazi-Tyskland var nedkjempet, ikke var mer kraftfull og jublende. I 1948 opplevde komponisten en ny fordømmelse, nå fulgt opp av konkrete sanksjoner.

Sanksjonene ble myket noe opp allerede året etter, men først i 1953 ble Sjostakovitsj tatt inn i varmen for fullt − i det året døde Josef Stalin, og Sjostakovitsj' tiende symfoni ble urfremført. Ifølge komponistens egne brev skrev han symfonien sommeren 1953, andre kilder mener det må ha vært noen år tidligere. Også meningen bak er omdiskutert; i en erindringbok publisert etter komponistens død hevdes det at symfonien beskriver Stalin-tiden, men lite tyder på at det ble oppfattet slik i samtiden.

Den første satsen er lengst, og bygges langsomt opp til et marerittaktig klimaks midtveis. Den korte, intenst rytmiske andresatsen skal ifølge den nevnte boken være et portrett av Stalin selv. I den noe lettere tredjesatsen høres påvirkning fra Mahler, et av Sjostakovitsj' store forbilder. Her trer to viktige musikalske ideer tydelig fram: DSCH-motivet representerer komponisten selv, og Elmira-motivet en student som fascinerte ham. Sistnevnte kan minne om Sibelius' berømte «svanetema» fra sistesatsen i hans femte symfoni.

Denne kvelden blir det Etterspill, det vil si at publikum kan møte dirigent, solist og andre medvirkende i Glasshuset etter konserten.

Konserten tas opp av NRK radio.

norsk

Ligeti Walton Shostakovich by Ligeti, Walton, Shostakovich, Frá (2016/2016), Hljómsveitarstjóri Joshua Weilerstein, Oslo Concert Hall, Oslo, Norway

Frammistaða áskriftir (Leikarar & starfslið )

Hljómsveit

Dagskrá, Um & Yfirlit

Ljósmyndir

Frekari lestur

Sýningardagsetningar og sýningarstaðir

Staðir