På denne konserten får han både vist frem sin musikalske spennvidde, og interessen for mange tidsepoker, for på programmet står både lekker fransk barokkmusikk, en høyromantisk hit av en serenade, et lekent, knalltøft verk av den første internasjonalt kjente kvinnelige komponisten fra Polen, samt intet mindre enn en verdenspremiere. Med ett stykke fra hver av de siste fire århundrene, må man vel kunne si at variasjon er et nøkkelord i programmet!
Med Antonín Dvořáks Serenade for strykere er vi virkelig inne i kjernerepertoaret for strykeorkester. Dvořák var full av overskudd og kreativitet da verket ble til på bare 12 dager i 1875. Livet smilte, han hadde fått sin første sønn, han var lykkelig gift, og karrieremessig var han i full fres. All denne lykken høres godt i serenaden, som er lystig, sprudlende og lyrisk. Det er rett og slett en komposisjon som oser av glede, og er en nytelse å lytte til, fra ende til annen.
Mer om musikken:
Grażyna Bacewicz (1909-1969) sin Konsert for strykeorkester (1950) er regnet som hennes opus magnum, eller omtalt som hennes niende symfoni (her refereres det til Beethovens monumentale niende symfoni). Stykket er et godt eksempel på Bacewicz sin streben etter å kombinere tradisjon og modernisme på en vellykket og harmonisk måte: Man kan si at formen er neoklassisk, mens innholdet er neobarokk, og dette gjør verket til en slags modernistisk concerto grosso.
Neobarokk og neoklassisk stil vil si at man henter opp trekk fra henholdsvis barokken og klassisismen i nyere musikk. Neoklassisismen oppsto etter første verdenskrig, som en konkret reaksjon på alle følelsesutbruddene romantikken hadde ført med seg, og var også en motvekt til impresjonismen. I impresjonismen var tonaliteten mer utydelig, og den musikalske formen mer uklar. Neoklassisisme bar med seg et ønske om å fremstille musikken klarere og mer konkret igjen, slik den var før romantikken gjorde sitt inntog.
Bacewicz var en av få kvinnelige komponister i Polen, ja egentlig i verden for øvrig, og den første kvinnelige polakken til å oppnå nasjonal og internasjonal annerkjennelse som komponist. Hun kom fra en musikalsk familie, var en utmerket fiolinist, og studerte etter hvert komposisjon hos en annen kvinnelig komponist, nemlig Nadia Boulanger, i Paris.
Boulanger var en av 1900-tallets mest betydningsfulle komposisjonslærere. Det vil si, hun er kanskje den mest betydningsfulle læreren i noe århundre: “Alle” studerte hos henne på et tidspunkt, og det ville nok være lettere å lage en liste over komponister som ikke har studert hos henne, enn over de som gjorde det. Boulanger hadde stor innvirkning på neoklassisismens utbredelse, og det var her Bacewicz virkelig fikk inn den neoklassiske teknikken som er et kjennetegn ved hennes komposisjoner.
Konsert for strykeorkester ble først fremført under et møte i den polske komponistforeningen, og verket ble tatt imot med stor begeistring. Dog, måten verket ble omtalt på etter premieren sier litt om referansene og idealene i 1950: Utsøkt og smakfull musikk skrevet med maskulin skaperkraft!
Spillende leder og solist: Ilya Gringolts, fiolin
Arktisk Filharmonis kammerorkester
