Name: Simone Young Sheku Kanneh-Mason
Start: 2024-02-08T00:00:00.000Z
End: 2024-02-08T00:00:00.000Z
Location: Konserthus

Organization

Admin

Oslo Philharmonic

Conductor

Simone Young

Instrumentalist

Cellist

Sheku Kanneh-Mason

Cello

Orchestra

Simone Young Sheku Kanneh-Mason

Oslo

Norway

Konserthus

Simone Young Sheku Kanneh-Mason: Musical Offering, BWV 1079 Bach, J. S. (+2 More)

Public

Musikalisches Opfer, BWV 1079

Cello Concerto in E Minor, Op. 85

Symphony No. 3 in F Major, Op. 90

Sharan Allad

Approved

Simone Young conducts music by three composers at the peak of their creative power: Johann Sebastian Bach's Ricercar, arranged by Anton Webern, Edward Elgar's Cello Concerto with soloist Sheku Kanneh-Mason and Johannes Brahms' Symphony no. 3.

In 1738, composer Carl Philip Emanuel Bach was employed at crown prince Fredrik's court in Berlin – Frederik was crowned King of Prussia two years later. In 1747, Carl Philip's father, Johann Sebastian Bach (1658-1750), visited and impressed the king with his playing. King Fredrik challenged J.S. Bach to write a six-part fugue over a given melody. The result was a masterpiece - known as Ricercar from The Musical Sacrifice. The piece has since been arranged by several composers, with Anton Webern's 1935 orchestration being one of the most played.

Edward Elgar's (1857–1934) fame took off during the Edwardian era, a carefree British heyday named after King Edward VII, who reigned from 1901 to 1910. During that decade, Elgar became the first Englishman in centuries to achieve international recognition as a composer. From 1914 on, the First World War shattered dreams and hopes for the future in Great Britain and the rest of Europe. Elgar's Cello Concerto from 1919 contains much of the grief the composer bore after the war years, but the mood brightens throughout the work.

Johannes Brahms (1833−1897) created his Symphony No. 3 during an intense working holiday in the summer of 1883. The four movements have many connections, and Brahms' close friend Clara Schumann wrote to him that they appeared as one piece, "which one heartbeat, each one a jewel." About the third movement, she noted that "it appears like a pearl, but it is gray, surrounded by a tear of melancholy..." The symphony's introduction has features in common with the third symphony of her late husband and Brahms' mentor, Robert Schumann.

English

Simone Young dirigerer musikk av tre komponister på toppen av sin skaperkraft: Johann Sebastian Bachs Ricercar arrangert av Anton Webern, Edward Elgars Cellokonsert med solist Sheku Kanneh-Mason og Johannes Brahms’ Symfoni nr. 3.

I 1738 ble komponisten Carl Philip Emanuel Bach ansatt ved kronprins Fredriks hoff i Berlin – to år senere ble Fredrik kronet til konge av Preussen. I 1747 kom Carl Philips far Johann Sebastian Bach (1685–1750) på besøk og imponerte kongen med sitt spill. Kong Fredrik ga J.S. Bach en utfordring – å skrive en seksstemt fuge over en gitt melodi. Resultatet ble et mesterverk – kjent som Ricercar fra Det musikalske offer. Stykket har siden blitt arrangert av en rekke komponister, med Anton Weberns orkestrering fra 1935 som en av de mest spilte.

Edward Elgars (1857–1934) berømmelse tok av under den edvardianske æraen, en sorgløs britisk storhetstid oppkalt etter kong Edward VII, som regjerte fra 1901 til 1910. Elgar ble i løpet av tiåret den første engelskmann på flere hundre år som oppnådde internasjonal anerkjennelse som komponist. Fra 1914 knuste Første verdenskrig drømmer og fremtidshåp både i Stobritannia og resten av Europa. Elgars Cellokonsert fra 1919 bærer i seg mye av sorgen komponisten bar på i etterkrigsårene, men stemningen lysner utover i verket.

Johannes Brahms (1833−1897) Symfoni nr. 3 ble til i løpet av en intens arbeidsferie sommeren 1883. De fire satsene har mange forbindelser til hverandre, og Brahms’ nære venn Clara Schumann skrev til ham at de fremstod som ett stykke, «som ett hjerteslag, hver av dem en juvel». Om den tredje satsen skrev hun at «den fremstår som en perle, men den er grå, omgitt av en melankoliens tåre …» Innledningen til symfonien har fellestrekk med den tredje symfonien til hennes avdøde ektemann og Brahms’ mentor Robert Schumann.

norsk

Krediti ta' prestazzjoni (Il-Kast & l-Ekwipaġġ )

Ensemble