Name: Beethovens 9. symfoni
Start: 2015-04-24T00:00:00.000Z
End: 2015-04-26T00:00:00.000Z
Location: Operahuset

Admin

Organization

Conductor

Michael Pavelich

Singer

Soprano

Cecilia Lindwall

Mezzo-soprano

Siv Oda Hagerupsen

Tenor

Thomas Ruud

Bass

Magne Fremmerlid

Opera Nordfjord

Beethovens 9. symfoni

Førde

Norway

Førdehuset

Nordfjordeid

Operahuset

Sandane

Trivselshagen

Public

Concert

Approved

Mozart: Laudate dominum Cecilia Lindwall sopran

Beethovens 9. symfoni: Concert Various

Symphony No. 9 in D minor Toccata & Fugue in D minor by Bach/Stokowsky, Laudate Dominum by Mozart etc.

Symphony No. 9 in D minor, Op. 125, also known as the "choral symphony" - is Beethoven's last symphony, and is one of the most well-known and most played works in classical music. It was completed in 1824 after six years of work. It is ranked by critics as Beethoven's very best work, and many believe it is also one of the most important works in the classical music repertoire. It was the first time voices were used in a symphony. After three instrumental movements in the Viennese classical style, which Beethoven challenges both rhythmically and harmonically, the fourth movement takes the step into a romanticism that explodes the framework of strict classicism. The music reflects a longing for the infinite. The fourth movement alone is 25 minutes, longer than most symphonies before Beethoven's time, and the fourth movement is again divided into four parts, 

\r\n
\r\n
 

\r\n
The text is sung by four soloists and a choir in the fourth and last movement of the symphony and is taken from the poem "Ode to Joy" by Friedrich von Schiller, written in 1785 and revised in 1803. Beethoven did not use the entire poem, but concentrated on the verse that especially clearly brings out the three slogans from the French Revolution: FREEDOM, EQUALITY and BROTHERHOOD. The ode is not just a tribute to joy, but just as much to the democratic values ​​that Beethoven set so highly.

\r\n
It was The Philharmonic Society of London that originally commissioned the symphony in 1817. The symphony sprang from several smaller compositions by Beethoven in the period 1818-1822, which can be considered sketches for the final symphony. Choral fantasy, op. 80 from 1808, mainly a piano concert movement, ends with choir and soloists. Themes from this work can easily be found in the Ninth Symphony. The symphony premiered in Vienna on 7 May 1824, and Beethoven had assembled the largest orchestra ever, consisting of two professional orchestras and a number of skilled amateur musicians. Beethoven was on stage conducting together with Kapellmeister Michael Umlauf, but singers and musicians were strictly told to overlook Beethoven, as he had become completely deaf by this time. When the symphony was over, Beethoven still conducted, as he was a little behind in tempo, so the one soloist had to go forward and turn him towards the audience, so he could receive the overwhelming reception of an over-enthusiastic audience. Although the orchestra had probably practiced too little, and the result was probably far from perfect, the premiere was a great success, and Beethoven was celebrated with a long, standing ovation. Handkerchiefs, hands and hats waved in the air from an excited audience, who showed their great, visible - if not audible - respect for the great master.

English

Symfoni nr. 9 i d-moll Toccata & Fuge i d-moll av Bach/Stokowsky, Laudate Dominum av Mozart m.m. Musikklinjekoret ved Firda vidaregåande skule og Operakoret.

Symfoni nr. 9 i d-moll, op. 125, også kjend som «koral-symfonien» – er Beethoven sin siste symfoni,  og er eit av dei mest kjende og mest spelte verka innan klassisk musikk. Den vart ferdigstilt i 1824 etter seks års arbeid. Av kritikarane er den rangert som Beethoven sitt aller beste verk, og mange meiner den òg er eit av dei viktigaste verka i det klassiske musikkrepertoaret. Det var første gongen ein nytta stemmer  i ein symfoni. Etter tre instrumentale satsar i wienerklassisk stil, som Beethoven utfordrar både rytmisk og harmonisk, tek den fjerde satsen steget over i ein romantikk som sprenger råmene til den strenge klassisismen. Musikken speglar ein lengsel etter det uendelege.  Fjerde satsen åleine er 25 minutt, lenger enn dei fleste symfoniar før Beethoven si tid, og den fjerde satsen er igjen delt inn i fire delar, som ein symfoni i symfonien! 

\r\n
\r\n
 

\r\n
Teksten vert sunge av fire solistar og kor i den fjerde og siste satsen i symfonien og er henta frå diktet «Ode til gleden» av Friedrich von Schiller,  skrive i 1785 og revidert i 1803. Beethoven nytta ikkje heile diktet, men konsentrerte seg om dei versa som særleg klårt får fram dei tre slagorda frå den franske revolusjonen: FRIHET, LIKHET og BRORSKAP. Oden er ikkje berre ein hyllest til gleden, men like mykje til  dei demokratiske verdiane, som Beethoven sette så høgt.

\r\n
Det var The Philharmonic Society of London som opprinneleg tinga symfonien i 1817. Symfonien sprang ut frå fleire mindre komposisjonar av Beethoven i tidsrommet 1818-1822, som ein kan rekne som skisser til den endelege symfonien. Koralfantasi, op. 80 frå 1808, i hovudsak ein pianokonsertsats, avsluttar med kor og solistar. Tema frå dette verket er lett å finne att i den niande symfonien. Symfonien hadde premiere i Wien 7. mai 1824, og Beethoven hadde samla det største orkesteret nokonsinne, beståande av to profesjonelle orkester og ei rekkje dyktige amatørmusikarar. Beethoven var på scena og dirigerte saman med kapellmeister Michael Umlauf, men songarar og musikarar fekk streng beskjed om å oversjå Beethoven, då han var blitt fullstendig døv på denne tida. Då symfonien var over, dirigerte Beethoven framleis, sidan han låg litt etter i tempo, så den eine solisten måtte gå fram og snu han mot publikum, så han kunne motta den overveldande mottakinga av eit overbegeistra publikum. Sjølv om orkesteret visstnok hadde øvd for lite, og resultatet nok var langt frå perfekt, vart premieren ein stor suksess, og Beethoven vart feira med langvarig, ståande applaus. Lommedukar, hender og hattar veiva i lufta frå eit begeistra publikum, som viste sin store, synlege – om ikkje høyrbare -  respekt for den store meisteren.

norsk

Izrādes kredīti (Izpildītāji un radošā komanda )

Lomās