Name: Messa da Requiem
Start: 2013-03-16T00:00:00.000Z
End: 2013-03-24T00:00:00.000Z
Location: Johanneskirken

Admin

Organization

Soprano

Simona Bertini

Mezzo-soprano

Elena Sommer

Tenor

Fernando del Valle

Bass

Ronnie Johansen

Dirigent

Anne Randine Øverby

Ljus designer

Jens Lange

Opera Bergen

Messa da Requiem

Bergen

Norge

Johanneskirken

Messa da Requiem Verdi

Public

Approved

Instrumentalist

Pianist

Violinist

Cellist

Violist

Flutist

Clarinetist

Guitarist

Organist

Percussionist

hornist

Oboist

Bassoonist

Trumpeter

Contrabassist

Trombonist

Harper

Saxophonist

Harpsichordist

Bassist

Accordionist

Tuba Player

Recorder Player

Lutenist

Tenor Violinist

Timpani

Mandoline Player

Baroque Flutist

Baroque Oboist

Baroque Trumpetist

Violino Piccolo Player

Viola da Gambist

Musette de cour Player

Viola Pomposa Player

Archlutenist

Vibraphonist

Cornettist

Viola d’amore Player

Theorbist

Kompositör

Regissör

Librettist

Scenograf

Kostym designer

Koreograf

Dansare

Skådespelare

Körledare

Video designer

Dramaturg

Tolk

Ljud designer

Repetitör

Sminkartist

Exekutiv producent

Hårstylist

Other

Stage Manager

Kör

Orkester

Poet

Vocal coach

Teacher

Photographer

Broadcasting

Illustrator

Writer

Writing and performance

Chorus Director

Wig & Makeup Designer

Orchestra Operations

Extra

contralto

Singer

Bass-baritone

Countertenor

Baritone

Spoken

Child vocalist

Silent

Alto

Continuo

Verkets tilblivelse
Verdis Requiem fikk sin urfremføring 22.mai 1874. Verket har imidlertid en forhistorie som skriver seg tilbake til 1868.
I forbindelse med Rossinis død dette året, foreslo Verdi at flere av datidens populære komponister sammen skulle skrive et requiem til ære for en høyt elsket og folkekjær operakomponist.
Selv begynte Verdi ved denne anledningen arbeidet med messens siste ledd Libera me. I alt 13 komponister i datidens Italia bidro så med ulike satser til ”Misa di Rossini”.
Men verket ble aldri fremført; ni dager før den planlagte premieren ble prosjektet kullkastet av dirigenten for det planlagte prosjektet, Angelo Mariani, noe som ble slutten på et langt vennskap mellom Verdi og ham.

Noen år senere – 22.mai 1873 – døde forfatteren og humanisten Alessandro Manzoni. Verdi hadde møtt ham i 1868, og nærte stor beundring for denne italienske ordkunstneren, som etter hvert var blitt en nær venn for Verdi. Han bestemte seg for å inkludere et omarbeidet Libera me i et helt requiem – til minne om det kulturelle ikonet Manzoni var.

Verdis Requiem ble fremført på ettårsdagen for Manzonis død i Milano – 22.mai 1874, og har siden inntatt en fremtredende plass i den vokalsymfoniske litteraturen.

En opera i forkledning?
Verdis dramatiske begavelse og bevissthet om dramatiske virkemidler, som allerede hadde manifestert seg i en lang rekke operaer, folder seg ut i hans requiem, som er blitt kalt «an opera in disguise».
Han kombinerer dirrende eksistensielle spørsmål med sin selvfølelse som komponist, og resultatet er det ultimate dramaet.
Det spenner fra en dypfølt sorgtilstand i neddempet a-moll i starten til Dies Irae-satsen som uttrykker naken angst for hva en dommens dag måtte innebære – også for en agnostiker som Verdi var.
Denne store satsen kjennetegnes av hamrende slagverk og fullt volum i kor og orkester hvor frykten – uten mulighet til flukt – males med bred pensel.
De store dramatiske utslagene brytes med stillferdige og inderlige partier som Recordare, Ingemisco og Lacrymosa – hvor varierte og utfordrende solopartier møter korets og orkesterets kollektive uttrykk.
En jublende dobbeltkorig sanctussats etterfølges av en meditativ og introvert Agnus Dei, før verket avsluttes i en mektig og insisterende bønn: Gjør meg fri!

Døden tar mennesker bort fra oss; venner, familie, offentlige personer – og etterlater oss i en tilstand av følelsesmessig kompleksitet som noen ganger kan fortone seg altoverskyggende; sorg, sinne, spørsmål om mening, sårhet og usikkerhet.
Verdis Requiem og fremførelsen av det legger til rette for å uttrykke og kjenne på disse sammensatte følelsene for utøvere så vel som for publikum.

Verdis øvrige komposisjoner er i hovedsak operaer – de fleste av dem med store eksistensielle hovedtema; kjærlighet, maktbegjær, undertrykkelse og sjalusi.
Den samme dramatiske begavelsen plasserer disse blant de mest spilte verk i operalittaraturen – muligens fordi de setter i spill noen av de samme emosjonskompleksene som hans Requiem.

Opera Bergen og Verdi
Gjennom sin mer enn 30-årige historie har Opera Bergen jevnlig satt opp Verdis operaer – som utgjør noen av bærebjelkene for operakunsten og bygging av dens publikum. Flere av dem fikk sin norgespremiere ved Opera Bergens oppsetninger.
Grieghallen har vært den naturlige arenaen for innendørs oppsetninger av Verdis operaer: Don Carlos (1985 og 1997), Il Trovatore (87), Macbeth (88, 89, 96 og 09), Aïda (90), Otello (94), La Traviata (03) og Un ballo in maschera (07).

Bergenhus festning var i en lang rekke år arena for utendørs sommeroperaer – hvor Verdi var en sikker publikumssamler: Aïda (94 og 05), Nabucco (95, 2000 og 07), Macbeth (99) og Il Trovatore (06).

Daniel Bohr, Ann-Magret Petterson, Bruno Berger Gorski, Sandro Santilli er blant regissørene, og Aldo Ceccato, Per Åke Andersson, Carlo Cillario, Anne Randine Øverby har vært musikalsk ansvarlige.

Bergen Filharmoniske Orkester, Stavanger Symfoniorkester, Timisoara Filharmoniske orkester og Opera Bergens orkester har medvirket i ulike oppsetninger.

Opera Bergen har også ved flere anledninger fremført Verdis Requiem – både i hjembyen, og på turne utenlands til Timisoara og Budapest.

norsk bokmål

Messa da Requiem by Verdi, sön 24 mar 2013, Från (2013/2013), Dirigent Anne Randine Øverby, Johanneskirken, Bergen, Norge

Föreställningskrediter (Medverkande & produktionsteam )

Medverkande

Besättning

Program, Om & Synopsis

Foton

Vidare läsning

Föreställningsdatum och lokaler

Spelplatser