Organization

Conductor

Ingar Bergby

Singer

Ingela Øien

Flute

Orchestra

Bergen Philharmonic Orchestra

Others

Grieg Kor Bergen Philharmonic Choir

Grieghallen

Sæverudjubileum

Bergen

Norway

Griegsalen

Sæverudjubileum: Fanfare and Hymn, Op. 48 Sæverud (+5 More)

Public

Fanfare and Hymn, Op. 48

Janus, for Flute and Orchestra

Kjempeviseslåtten, op. 22, No. 5

Symphony No. 6, Op. 19, 'Sinfonia Dolorosa'

Sjå Soli På Anaripigg

Symphony No. 7, Op. 27, 'Salme'

Approved

«Jeg håper min musikk har sin fremtid, selv har jeg bare min fortid». Slik svarte Sæverud på spørsmålet om hva som ville leve lengst.

Det er i år 125 år siden Harald Sæverud ble født på Nordnes, og det er 30 år siden han døde. Hans musikk har på ingen måte sagt sitt siste ord i konsertsalen.

Harmonien var på mange måter Sæveruds husorkester. I sin bok Harald Sæverud – Mannen, musikken og mytene, skriver Lorentz Reitan at orkesteret ikke bare framførte alle hans orkesterstykker, men i tillegg fikk han dirigere, og tilegnet seg slik uvurderlig kunnskap om orkesteret.

Hans Sinfonia dolorosa ble første gang framført under den andre verdenskrigen, 27. mai 1943, og komponisten selv dirigerte. Symfonien, den andre av hans krigssymfonier, var Sæveruds reaksjon på brutaliseringen som grep mer og mer om seg i det okkuperte Norge. Verket ble fullført i 1942, samme år som tragedien i Telavåg fant sted.

Salmesymfonien var hans tredje krigssymfoni, og ble komponert i løpet av det siste krigsåret. I kontrast til Sinfonia dolorosa preges dette verket av fred og optimisme.

Orkesterets egen fløytist Ingela Øien er solist i et nytt verk av Knut Vaage.

norsk

"I hope my music has its future, I myself only have my past". This is how Sæverud answered the question of what would live the longest.

This year it is 125 years since Harald Sæverud was born in Nordnes, and it is 30 years since he died. His music has by no means had its last word in the concert hall.

The harmony was in many ways Sæverud's house orchestra. In his book Harald Sæverud – Mannen, musikken og mytene, Lorentz Reitan writes that the orchestra not only performed all his orchestral pieces, but he also got to conduct, thus acquiring invaluable knowledge about the orchestra.

His Sinfonia dolorosa was first performed during the Second World War, on 27 May 1943, and the composer himself conducted. The symphony, the second of his war symphonies, was Sæverud's reaction to the brutalization that was taking hold more and more in occupied Norway. The work was completed in 1942, the same year that the tragedy in Telavåg took place.

The hymn symphony was his third war symphony, and was composed during the last year of the war. In contrast to the Sinfonia dolorosa, this work is characterized by peace and optimism.

The orchestra's own flautist Ingela Øien is the soloist in a new work by Knut Vaage.

English

Uznanie za predstavenie (Obsadenie a posádka )

Súbor